Vassfjellet

Onsdag denne uka var jeg med en 10. klasse fra Åsheim på skitur. De skulle være på kapellet i vassfjellet onsdag-torsdag, og jeg skulle være med på onsdag for å gå sammen med en gruppe elever opp til toppen. Med toppen på vassfjellet mener jeg da masta, sånn omtrentlig...

Jeg er jo en forholdsvis sprek ung mann, så dette så jeg ikke på som noe problem what so ever! Jeg gledet meg faktisk litt til turen! Det hadde vært flott vær et par dager og ryggen hadde endelig gått seg til igjen, så jeg så egentlig ganske lyst på dagen. Da vi endelig kom fram til kapellet, så skyet det over og det begynte å snø ganske tett. Vi brydde oss ikke stort om været, men det medførte visse smøreproblemer... Etter kun kort tid, merket jeg og de 6 elevene jeg hadde med på turen at det klabbet noe helt forferdelig! Skiturer er morsomme de, men ikke når man må lange ut i diagonalgang som Vegard Ulvan i storhetstida, bare for å komme seg ned bakkene! Det var greit så lenge det gikk oppover, men vi hadde jo ikke engang moroa på turen hjem å se fram til heller...
Det hjalp heller ikke på at enkelte av disse elevene ikke var all verden til å gå på ski... Det medførte jo mange morsomme situasjoner i form av snodige fall, men det tok fryktelig lang tid å komme fram.

Men selv om vi hadde våre problemer, så fikk vi faktisk en fin tur. Vi kom oss opp til toppen takket være godt pågangsmot og stort sett godt humør, og klarte å få en fin dag ut av noe som kunne blitt en tur fylt av sutring og syting!