Markering, men ikke som du tror!

I dag skjedde det noe her i huset som ikke var så fryktelig trivelig... Før jeg kommer fram til poeng i dette innlegget, tenkte jeg at jeg skulle gi dere alle litt bakgrunnsinfo. Før jeg flyttet inn i dette huset, bodde det et par her som hadde en masse dyr. Helt ærlig kunne de nesten startet en miniatyr-dyrehage. Det var fisk, fugler, skilpadder, slange, kreps, edderkopper, skorpioner og sikkert et par hybelkaniner også. Men det var en liten avsporing. Poenget var at de hadde hunder her. En liten krabat (kommer ikke på navnet på den rasen) og en stor sjefete rottweiler. Rottweileren gikk ikke så godt overens med familiens egen hannhund, ettersom de begge er typiske alfahanner.

Derfor, da jeg måtte passe hunden vår en times tid i dag, tok jeg ham med opp i huset mitt. Der har han aldri vært før. Det som er typisk når en alfahann kommer inn på en annen alfahann's territorium, er at han skal markere for å vise at det er han som er sjef i det strøket. Og det var selvsagt akkurat det han gjorde! Jeg satt og så på ham akkurat idet han rundfet hjørnet fra kjøkkenet på vei inn i stua. Da, til min store overraskelse, løftet han på det ene beinet og skvettet en real skvett på veggen min!!! Jeg ble så forfjamset at jeg ikke reagerte med en gang! Det ble en runde med vaskeklut og deretter ble bikkja stemt ut og sendt hjem:)

Middag

Som jeg nevnte i beskrivelsen min, har jeg nå kommet fram til den erkjennelsen at jeg er blitt voksen, og dermed må ta del i voksenlivet. Skulle gjerne vært ungdom litt lengre, men jeg må nok bare innse fakta og begynne å bli voksen jeg også. Første steg i dette prosjektet er da å lage mer "voksen" mat. Det vil si at det ikke kommer til å ligge en grandis eller to i fryseren til enhver tid. Selvsagt kan jeg ta meg en grandis i ny og ne, men det skal ikke lenger være en vane. Etter at dette prosjektet startet, har både jeg og jostein (leieboeren for de som ikke vet hvem det er) byttet på å lage det vi kaller voksne middager.

Et godt eksempel er det vi spiste i dag; karbonader, potet, stekt løk, brun saus og ertestuing! Er ikke det voksent så vet ikke jeg!!!

Ørtæv

Her forleden satt jeg og snakket med et par av de andre lærerne på skolen om at det var et par politikere rundt om i verden som hadde fortjent "ei skikkelig ørtæv". Da fant vi ut at ordet ørtæv er et kav trøndersk ord! Ikke bruker de det lengre sør, og ikke brukes det i nord heller! Det er jo nesten rart synes jeg, for det er jo et genialt ord! "Ska æ gi dæ ei rættle ørtæv" høres ikke like bra ut om man sier "jeg skal gi deg en skikkelig kilevink"... Lenge leve ørtæver!!!

Gå i baret, eller var det å tråkke i baret

Jeg tenkte jeg skulle gjenoppta en diskusjon en del av oss guttene hadde på lærerskolen; ord og uttrykk, og hvor de kommer fra.
Det første uttrykket jeg tenkte jeg skulle ta opp her, er "å gå i baret". Hva vil det egentlig si å gå i baret? Hva er meningen bak det uttrykket? Jeg mener, meningen, slik jeg forstå den, er at man gjør en tabbe eller at man blir tatt i å gjøre noe. Men hva har egentlig dette med bar å gjøre? Er det egentlig rettferdig ovenfor bar, som er en uskyldig liten greie, å bli brukt i et uttrykk på denne måten? Jeg lurer egentlig mest på hvordan dette uttrykket oppstod, i hvilken sammenheng ble det først brukt?

Dersom noen har svar på disse, eller har andre spesielle uttrykk de gjerne vil diskutere, kan dere legge igjen en kommentar!

Vassfjellet

Onsdag denne uka var jeg med en 10. klasse fra Åsheim på skitur. De skulle være på kapellet i vassfjellet onsdag-torsdag, og jeg skulle være med på onsdag for å gå sammen med en gruppe elever opp til toppen. Med toppen på vassfjellet mener jeg da masta, sånn omtrentlig...

Jeg er jo en forholdsvis sprek ung mann, så dette så jeg ikke på som noe problem what so ever! Jeg gledet meg faktisk litt til turen! Det hadde vært flott vær et par dager og ryggen hadde endelig gått seg til igjen, så jeg så egentlig ganske lyst på dagen. Da vi endelig kom fram til kapellet, så skyet det over og det begynte å snø ganske tett. Vi brydde oss ikke stort om været, men det medførte visse smøreproblemer... Etter kun kort tid, merket jeg og de 6 elevene jeg hadde med på turen at det klabbet noe helt forferdelig! Skiturer er morsomme de, men ikke når man må lange ut i diagonalgang som Vegard Ulvan i storhetstida, bare for å komme seg ned bakkene! Det var greit så lenge det gikk oppover, men vi hadde jo ikke engang moroa på turen hjem å se fram til heller...
Det hjalp heller ikke på at enkelte av disse elevene ikke var all verden til å gå på ski... Det medførte jo mange morsomme situasjoner i form av snodige fall, men det tok fryktelig lang tid å komme fram.

Men selv om vi hadde våre problemer, så fikk vi faktisk en fin tur. Vi kom oss opp til toppen takket være godt pågangsmot og stort sett godt humør, og klarte å få en fin dag ut av noe som kunne blitt en tur fylt av sutring og syting!

Lookalike

Har hørt så mye snakk om å finne sin dobbeltgjenger, og i dag fant jeg og min "kjære" samboer ut hvem det er som er min(e) lookalikes.


Den ene ble foreslått av elever på forskjellige trinn på skolen der jeg jobber, så jeg antar at de ikke har snakket sammen, men funnet ut dette hver for seg.Her var det altså snakk om Shia Leboeuf. Jeg la inn et vanlig bilde av ham og et der han er i ferd med å røyke en sigarett. Da måtte jeg jo selvsagt legge ved et bilde av meg selv med en sigarett i munnen også, fra dagene da jeg fortsatt røkte på fest. At bildet ble tatt etter at alkohol var inntatt er vel nesten en overflødig kommentar om dere ser på bildet...

























Den andre ble jeg fortalt at jeg lignet for mange mange år siden da jeg var på festival i Sverige. Det ble påstått at jeg lignet på den svenske musikkartisten Markoolio... Jeg vet ikke helt hvor like vi er, det er noe dere andre får bedømme, men her er i alle fall det bildet der jeg ser mest likhet oss i mellom...

Banan

Jeg spiste en banan her forleden. I og for seg ikke noe spektakulært med det, men da jeg begynte å skrelle den, begynte jeg å tenke på noe. Formen på en banan, jeg velger å kalle den bøyd, er vel egentlig ikke en veldig logisk form på en frukt? Hvorfor i alle dager ser den ut som den gjør? Hvorfor er den ikke forholdsvis rett, som f.eks gulrøtter er? Hvilken hensikt skal den bøyde formen tjene? Jeg begynte å tenke etter om jeg kunne komme på andre frukter eller grønnsaker som lider av samme "problem", men kunne ikke komme på noen. Er det rett og slett en genetisk mutasjon som har gjort bananen slik den er? Dersom det er noen som har svaret på dette ville jeg vært takknemlig om dere fortalte meg det, for jeg ble egentlig veldig nysgjerrig på det... Andre grønnsaker eller frukter som også lider av vekstproblemer kan dere gjerne opplyse meg om!

Dongeri

Etter mange hvenvendelser og forespørsler fra vårt vidstrakte land om å legge ut flere innlegg, har jeg nå bestemt meg for at tiden endelig er inne... Jeg vet at ventetiden har vært lang for mange av dere, men nå tiden endelig kommet!

Det jeg tenkte jeg skulle fortelle om denne gangen, er noe som skjedde i en gymtime i går. Jeg var med som assistent under gymtimen, men læreren måtte ta seg av noe og lurte da på om ikke jeg kunne vise et par fine uttøyningsøvelser. Grei kar som jeg er, tenkte jeg jo at det kunne i være noe problem. Jeg gikk gjennom et par enkle øvelser til å begynne med, og alt gikk både vel og bra. Så kom jeg til problemet... Jeg satte meg ned på baken, trakk føttene opp mot meg, la albuene på knærne og skulle presse beina fra hverandre med albuene. Dette er forøvrig en øvelse som er fin for å tøye innside av lårene. Det jeg ikke hadde tatt med i mine beregninger, var at jeg satt der i en gammel dongeribukse...

Da jeg presset som verst, hørte jeg plutselig en lyd... Det var lyden av stoff som ikke holder sammen lengre. Det er nesten litt rart med slike øyeblikk, man blir bare sittende og tenke veldig mange tanker på en gang. Hva skjedde? Hva skal jeg gjøre? Var det noen som merket det?
Med mitt sedvanlige hell, var det jo selvsagt noen som la merke til det... Buksa hadde sprotnet i skrittet! Jeg høstet selvsagt en del latter, men og kom meg på beina i en fart, og i stående tilstand vistes det heldigvis ikke like godt! Jeg takker fortsatt min skaper for at dette var siste time den dagen og at jeg kunne skynde meg hjem med en gang etterpå!

En annen litt morsom ting med det samme jeg er inne på sprotnede bukser.... Det samme skjedde meg faktisk en gang jeg var ute på byen også! Men da sprotnet den mye! Ikke vet jeg hvilke aktiviteter jeg var i gang med som kunne få en bukse til å sprotne på den måten! Jeg er ikke noen danseløve, så jeg tviler på at det var det som var grunnen. Den floken løste seg heldigvis ved å knytte en genser rundt livet.

For dere som har lest dette innlegget, og nå lurer på hva dere skal gjøre for å slippe å befinne dere i samme pinlige situasjon som meg, har jeg en relativt enkel løsning. Ikke driv uttøyning i dongeribukse!!!