Fotball

Da er tiden kommet da en ny sesong i England lakker mot slutten og den norske sesongen er kommet godt i gang. I England er det nok en gang Man Utd som stikker av med gullet, dessverre... Jeg hadde lenge tro på at det kanskje kunne være året da mitt kjære Liverpool kunne stikke av med tittelen, men litt for mange uavgjorte kamper ødela dessverre den muligheten. Det er bare å gratulere Utd med tittelen, de har rett og slett vært det beste laget denne sesongen og fortjener å vinne. Som livslang Liverpoolsupporter har jeg vært vant med mange skuffelser, det har stort sett vært 20-30 poeng opp til vinnerlaget, men vi har fortsatt hatt troen og sagt at "neste år, da..." Det har sjelden slått til, og de siste 4-5 sesongene har jeg ikke hatt rare troen på at det kunne gå. Men etter en god sesong av de røde og upåklagelig form i store deler av sesongen, ikke minst nå på slutten, er jeg svært optimistik foran neste sesong. Vi mangler kun et par kvalitetsspillere så kan vi måle oss med de andre.
På den andre siden er det svært jevnt i nedryksstriden i år, og enkelte lag som har vært lenge i premier league står i fare for å rykke ned. Jeg håper inderlig at Newcastle berger plassen, premier league er ikke helt det samme uten dem der.

Når det gjelder den norske toppserien, må jeg si at jeg er svært bekymret for nivået. Blant de 5 beste lagene i Norge er det et to lag som er nyopprykkede og et lag som rykket opp i fjor. Dersom man også tar med i betraktningen den sesongen Bodø/Glimt hadde i fjor, virker det rett og slett som det ikke er veldig vanskelig å holde nivået som kreves for å være med i toppen. Det er bare et lag i toppen som er forventet å være der, og det laget ligger heldigvis helt på topp.
Jeg synes jo det er veldig morsomt at "mindre lag" hevder seg i toppen, men det er litt betegnende at det er såpass mange der oppe. Jeg mener at det sier litt om nivået i toppen av norsk fotball i dag. Man kan selvsagt se det i andre ligaer også, at mindre lag starter veldig bra, for så å falle av etterhvert. Forskjellen er at i Norge klarer de ofte å henge med til siste slutt, mens topplagene totalt mangler stabilitet. Det er nok lenge siden nivået har vært såpass lavt i toppen her til lands.

Dessuten lurer jeg fælt på hvordan det står til med keepersituasjonen, ikke minst etter forrige serierunde. Det gjøres jo keepertabber over en lav sko! At en keeper som skal være norgen nummer 1 gjør grove feil i 3 kamper på rad er ikke bra! Er det keeperne som er for dårlige, eller har vi rett og slett ikke prioritert keepertrenerne nok? Noe må i alle fall skje, det går ikke an at de beste keeperne skal prestere slik uke etter uke. Man fyller jo det morsomme tabbeinnslaget med keepertabber hver eneste sending!

Skamvett

Nå sitter jeg her og ser på Grand prix, et av Europas hotteste musikkarrangementer. Det er, og har alltid vært, noe spesielt med Grand prix. Men når jeg nå sitter og ser på semifinalen, så er det spørsmålet jeg sitter igjen med, er det ingen som deltar i denne musikk-konkurransen som har noe som helst skamvett??? Greit nok, enkelte av låtene er jo greier, selv om de ikke er helt min type, men de fleste er jo bare helt forferdelige, rett og slett! Jeg får faktisk mest lyst til å le! Jeg tror faktisk jeg heller ville dratt på en gammeldanskonsert enn å overvære en semifinale i Grand prix...

Det er rett og slett ufattelig mye rart som er med der altså... Og dersom jeg følger denne tankerekken, så er jo det neste jeg lurer på hvor dårlig måtte de ikke ha vært de som ikke vant sine nasjonale avstemninger??? Jeg mener, det må jo ha vært rett og slett forferdelig!!! Dersom jeg hadde vært statsminister, president eller diktator i et av landene som har sendt i vei noen av de svakeste bidragene i år, tror jeg faktisk at jeg rett og slett hadde lagt ned veto og heller trukket landet fra konkurransen i stedet for å skjemme meg ut for resten av Europa!

Årets første

Da er akkurat sesongens 3. seriekamp unnagjort, og Gimse står med 4 poeng etter både seier, uavgjort og tap. Dermed har laget dessverre allerede sakker litt akterut sammenlignet med forhåndsfavoritt Melhus 2. Dagens kamp endte 4-5 borte mot Buvik 2, altså et resultat langt under pari og ikke noe vi ønsker å være bekjente med.

Det eneste positive med dagens kamp, sett med egen øyne, er at årets første seriemål kom. Det var godt å få en scoring tidlig i sesongen, slik at scoringspresset letter på meg. Nå ville de fleste kanskje ikke brydd seg med å nevne at de scoret i bloggen sin, grunnen til at jeg gjør det er at det er gått over 3 år siden sist jeg scoret! Snakk om måltørke! Nå står jeg med 4 mål på 8-9 sesonger, og det er jo ikke akkurat imponerende for en midtbanespiller, Tettey kan bare gå og legge seg... Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å score! Fikk faktisk applaus fra både medspillere, motspillere og dommer da Runar annonserte hvor lenge det var siden siste mål...
Nå er det bare å gå for personlig scoringsrekord, jeg satser på å bryte noen barrierer og score enda et i løpet av sesongen!!!

PS! Bjørn tapte i GRIS :)

The scary svineinfluensa

Da er den endelig kommet hit også, den fryktelige svineinfluensaen jeg har hørt så mye forferdelig om. Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på den influensaen her. På den ene siden høres det jo ut som den er det verste som har rammet oss siden svartedauen herjet som verst og halverte folketallet i Europa. Det er i alle fall mye som tyder på det om man skal ta mediedekningen til etterretning. Denne influensaen er det store for tida og det som preger dagens nyhetsbilde. I Mexico har de til og med isolert store deler av befolkningen av frykt for at den skal spre seg. Det rapporteres daglig om nye tilfeller og i hvilke land man har registrert tilfeller av denne influensaen.

På den andre siden så har jeg hørt at denne influensaen ikker er stort farligere enn en helt vanlig influensa. Visst er det kjipt å få influensa, man blir kvalm og magen er kanskje ikke helt i balanse, men det er jo ikke verre enn det. Såvidt jeg har fått med meg, er den eneste forskjellen på svineinfluensaen og en helt vanlig influensa at denne er litt mer smittsom... Men det er jo ikke akkurat verdens undergang.

Jeg leste nylig i en eller annen dagsavis at minst 3000 kom til å miste livet i landet her, og at 300 000 ville bli smittet. Jeg også forstår jo at det høres helt vanvittig ut, men når man tar i betraktning at minst 1500 dør hvert eneste år av vanlig influensa er det jo ikke den helt store forskjellen...

Jeg tror faktisk at jeg bare gir fullstendig blaffen i denne epidemien, og blir jeg smittet, så skal jeg ta mine 2-3 dager med oppkast og kvalme som en mann og være ferdig med det-.

Rotekopp

Da har jeg fått nok et bevis på at jeg kan være en skikkelig rotekopp. I går satte jeg fra meg bilen etter en kort kjøretur, og ruslet inn i huset. Da jeg et par timer senere skulle ut å kjøre igjen, var nøklene borte. Jeg har lett i flere timer, "retraced my steps" og gjort alt jeg kan komme på for å finne dem, men uten særlig hell.

Jeg må nok bare innse det, jeg er en rotekopp, that is who I am :(

Tiurleik

Natt til lørdag dro jeg og en kamerat opp i fjellet for å se på tiurleik, et spill som visstnok skal være helt fantastisk å se på. Vi pakket ned det nødvendigste av utstyr og satte kursen for fjellet litt over 22.00. Vel framme ved parkeringsplassen tok vi oppakningen på ryggen og la i vei oppover i fjellet.

Ettersom klokka ble såpass mange før vi kom oss i vei, ble det naturlig nok temmelig mørkt. Det hjalp heller ikke på at det var ganske tett skog enkelte steder som skygget for det lille av lys som trengte gjennom trekronene. Kanskje var det noe av grunnen til at vi valgte feil rute der stien delte seg. Eller kan hende var det en noe mangelfull veiforklaring... Uansett så gikk vi alle fall feil. Det var egentlig ganske frustrerende ettersom det var temmlig bratt og oppakningen var temmlig tung. Det var et par veldig sliten bein da vi endelig sto på toppen, bare for å se at vi ikke var der vi aller helst burde ha vært.

Etter å ha hatt en rask rådslagning fant vi ut at vi skulle fortsette og se om vi ikke kunne finne stedet for den sagnomsuste tiurleiken. Etter mye om og men og mange kvister i ansiktet, skvatt vi begge til da en tiur letter fra et tre en 6-7 meter unna oss. Vi fant ut at vi var nødt til å være i nørheten av målet, og fant oss et sted å slå leir på. Vi pakket ut og la ss godt ned i soveposene og bare lå der og tittet på stjernehimmelen. Så et stjerneskudd, ønsket meg noe. Så et par satelitter og lurte på hvorfor de egentlig vises på himmelen. Hørte på suset fra vinden i tretoppene. Bare nytet det å være ute i naturen og ligge under åpen himmel.

Våknet senere på natten, rundt 04.30 tenker jeg, fullt uthvilt og klare til å finne tiurene. Så en som spradet rundt et lite stykke bortenfor, og hørte flusst av de særegne lydene deres litt lengre bort igjen. Fant fram kamera og bega oss i vei etter lyden. Fant ut at vi kanskje var litt sent ute, det virket som det ble var oss pga at det var litt for lyst. Ruslet rundt en stund og lette etter dem og forsøkte å høre om de befant seg i nærheten, men dengang ei. Dermed ble det å pakke sammen og rusle ned til bilen igjen.

Jeg fikk ikke sett leiken, men det var uansett en flott tur, og neste år, da skal jeg finne dem!