Tiurleik

Natt til lørdag dro jeg og en kamerat opp i fjellet for å se på tiurleik, et spill som visstnok skal være helt fantastisk å se på. Vi pakket ned det nødvendigste av utstyr og satte kursen for fjellet litt over 22.00. Vel framme ved parkeringsplassen tok vi oppakningen på ryggen og la i vei oppover i fjellet.

Ettersom klokka ble såpass mange før vi kom oss i vei, ble det naturlig nok temmelig mørkt. Det hjalp heller ikke på at det var ganske tett skog enkelte steder som skygget for det lille av lys som trengte gjennom trekronene. Kanskje var det noe av grunnen til at vi valgte feil rute der stien delte seg. Eller kan hende var det en noe mangelfull veiforklaring... Uansett så gikk vi alle fall feil. Det var egentlig ganske frustrerende ettersom det var temmlig bratt og oppakningen var temmlig tung. Det var et par veldig sliten bein da vi endelig sto på toppen, bare for å se at vi ikke var der vi aller helst burde ha vært.

Etter å ha hatt en rask rådslagning fant vi ut at vi skulle fortsette og se om vi ikke kunne finne stedet for den sagnomsuste tiurleiken. Etter mye om og men og mange kvister i ansiktet, skvatt vi begge til da en tiur letter fra et tre en 6-7 meter unna oss. Vi fant ut at vi var nødt til å være i nørheten av målet, og fant oss et sted å slå leir på. Vi pakket ut og la ss godt ned i soveposene og bare lå der og tittet på stjernehimmelen. Så et stjerneskudd, ønsket meg noe. Så et par satelitter og lurte på hvorfor de egentlig vises på himmelen. Hørte på suset fra vinden i tretoppene. Bare nytet det å være ute i naturen og ligge under åpen himmel.

Våknet senere på natten, rundt 04.30 tenker jeg, fullt uthvilt og klare til å finne tiurene. Så en som spradet rundt et lite stykke bortenfor, og hørte flusst av de særegne lydene deres litt lengre bort igjen. Fant fram kamera og bega oss i vei etter lyden. Fant ut at vi kanskje var litt sent ute, det virket som det ble var oss pga at det var litt for lyst. Ruslet rundt en stund og lette etter dem og forsøkte å høre om de befant seg i nærheten, men dengang ei. Dermed ble det å pakke sammen og rusle ned til bilen igjen.

Jeg fikk ikke sett leiken, men det var uansett en flott tur, og neste år, da skal jeg finne dem!